torsdag 9. februar 2023

Nytt i stugu

Hei! Hvordan har du hatt det i det siste? 

Nå er det ikke meninga å være skikkelig dyster, men er det flere enn meg som blir ordentlig trist på grunn av jordskjelvet i Tyrkia og Syria? Jeg blir så glad når jeg leser om mennesker som har blitt reddet, men jeg blir så fylt av sorg når jeg tenker på alle de som kunne ha blitt det om de bare hadde fått hjelp. Og det at NRK de siste dagene har pushet en så stor nyhet så langt ned på nyhetsfeeden sin, altså det skjønner jeg meg ikke på. Er det flere her som har tenkt over det? Og hva med at politikk skal komme i veien for at helt uskyldige mennesker skal få hjelp? Jeg bare klarer det ikke. Sånne ting gjør meg forbanna. 

Jeg tror det har vært sånne gjentagende følelser hos meg de siste dagene. Jeg har vært forbanna og i tillegg har jeg vært sliten. 

Det høres sikkert ut som jeg har fått hakk i plata, for jeg har sagt det nesten i hele vinter, men jeg er til tider så sliten. Fysisk og mentalt. Jeg begynner å skjønne at den mentale biten kommer av at jeg har ganske mye driv mot altfor store planer og ønsker, og mange påbegynte ideer på samme tid. Mens jeg egentlig bare burde slappe av og takle alle de rundene med sykdom vi voksne med småbarn må igjennom. Og ut over det, jobbe mot ett mål om gangen. 

Så jeg har egentlig lurt litt på: hvis jeg skal prioritere én ting å bli ferdig med i hagen i år, hva skal det være? 



Jeg tror svaret er et mini-drivhus langs garasjeveggen. Jeg har jo kjempelyst på flere tomatplanter og paprikaplanter i år, og at jeg skal kunne høste tidligere. Og om jeg får prioritert det i år, så vil jeg forhåpentligvis ha muligheten til å dyrke der i flere år fremover. Men først trenger jeg faktisk å lage meg lokk til noen av pallekarmene mine, så jeg ikke får besøk av grevling, rådyr og gudene vet hva, på leting etter bokashi-kompost. Derfor har jeg startet demonteringa av pallene jeg har til overs her hjemme. Puh! Det tar mye lenger tid enn jeg trodde!


Og jeg tror det er der essensen i problemet mitt ligger. Vi har jo så mye materialer fra dukkehus og diverse i garasjen, og det er jo helt teit at det bare skal stå der eller leveres på gjenvinningsstasjonen når jeg ser tusen ting jeg kunne ha brukt det tid. Jeg vil så gjerne at hageprosjektet skal bli så miljøvennlig som overhode mulig. Men problemet mitt er jo dessverre tid. Og at jeg skulle ha hatt alt i går.

Utfordringen for sånne utålmodige sjeler som meg er vel å innse også hvor mye jeg allerede har. Og å  sette pris på alle de små tingene jeg får til hver dag. Det er en veldig sann klisje, men jeg må bli flinkere til det. Puste ut og si til meg selv: "Anna, du trenger ikke alt det der, akkurat nå.". 


Utover det har jeg vært så heldig å fått blomster fra franskmannen igjen! Jeg elsker jo buketter og er alltid så inspirert av Ida fra "Et katteliv". Hun har så mange nydelige buketter. Har du sett noe så fint? Jeg har egentlig aldri prioritert å kjøpe buketter, men kanskje jeg skal unne meg noen i år. Og februar er jo virkelig en bukettmåned, med både morsdag og valentinsdag. Kanskje det blir flere buketter i stugu, også på vinterstid. 


I går gikk Isak og jeg forbi en av naboene våre som var på vei å kaste en hel haug med Norgesglass og heldigvis spurte oss om vi ville ha noen.Vipps så kom vi hjem med åtte gamle Norgesglass som vi etter hvert kan bruke til sylting og safting. Timingen var jo litt morsom, siden jeg har tenkt på det der med hvordan vi skal lagre bær og grønnsaker til høsten. Og så var det litt hyggelig å slå av en prat med naboen som vi har gått forbi så mange ganger. 


Og hva har skjedd ellers? Ellers har jeg klart å bli ferdig med denne tegninga! Det var så gøy å tegne med oljestifter igjen. Det har jeg ikke gjort på flere år, tror jeg. Det er så fint med godt brukt kunstutstyr, ark fulle med skisser og skriblerier. Da vet man at man har klart å slå seg litt løs og ikke bekymre seg for resultatet. Det er litt sånn denne tegninga ble til. 

Dette ble ett litt langt innlegg. Det var så mye jeg ønsket å nevne når jeg først skrev i dag. Og det med jordskjelvet påvirker meg ganske mye om dagen. Håper bare ikke du synes det ble en tanke-dump med alt mulig rart. Og at du ikke ble nedfor av innlegget. 

2 kommentarer:

  1. Hehe, det er som å lese om meg selv ;) Alltid så mange planer og ønsker, dog uten kapasiteten. Og det er jo ikke den beste kombinasjonen. Jeg tror det kommer med kreativiteten. At vi rett og slett renner over av idéer. Men det er noe med det der du snakker om å bli flink til å se hva man faktisk får til. Etter at jeg ble syk ble jeg heldigvis flinkere til det. Men jeg har fortsatt litt for høye ambisjoner om hva jeg skal klare.

    Og jeg kjenner meg også så altfor godt igjen i det å bli påvirket og grepet av sånne ting som jordskjelvet. Å nesten kjenne det i kroppen. Og sånn er det å være følelsesmenneske. Hehe, så da har vi dobbelt opp med utmattelse. Både følelser og kreativitet som holder oss våkne om nettene ;)

    Varm klem til deg Anna ♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Å, men det er så sant! Jeg føler at jeg da heller vil bugne over av idéer, enn å ikke ha de. Men så må jeg bli flinkere på å faktisk verdsette det jeg faktisk får realisert og ta meg tid til å gjøre det ordentlig. Kanskje blogginga sånn sett er med på å hjelpe meg fokusere på nettopp det. Håper sykdommen ikke har satt en altfor stor stopper på det du ønsker å gjøre, Ida. Blir så veldig inspirert av alt du deler og lager. Klem til deg :)

      Slett