Noen av de fineste tingene med sen vår er når det nesten føles ut som sommer. Rabarbra fra egen hage som brukes til clafoutis og til pai. (Nå begynner Isak å venne seg til smaken og synes den er god!). Når skogen er full av hvitveis og stiene er myke og lette å gå på etter mange måneder med snø og is. Når kveldshimmelen danser med lette, lilla og rosa slør. Lette penselstrøk som smelter sammen med sola før den går ned. Nå kan vi gå barbent i hagen og kjenne at vi lever.
Det er så lett å bli oppslukt med hagearbeid om dagen. Jeg har knapt fått tid til annet. Derfor blir det et kort innlegg i dag også. Jeg har brukt kameraet mitt litt innimellom graving, planting og luking. Det er nye bed på vei i hagen og grønnsakshagen begynner å få bugnende pallekarmer. I noen av de andre har frøene så vidt begynt å spire.
Tulipanene briljerer. Jeg prøver å nyte de selv om jeg for det meste er på farta. De fleste av disse er darwin-hybrider, tulipaner som bør spre seg og komme igjen år etter år. Se på de vakre sjatteringene!
Tittelen på dette innlegget kunne like gjerne ha vært: Hvordan Dior slutta å lage en fantastisk parfyme... Åh, jeg er så lei meg når jeg skriver dette. Men den originale Miss Dior Cherie er ikke i produksjon lenger. Hvorfor, Dior? Hvorfor? Jeg mistenker det er fordi de store motehusene fokuserer på å lage salgbare, populære parfymer. Motehusene som en gang var så ikoniske har dessverre gått mer og mer mot å bli pengemaskiner som kopierer det som "funker" til enhver tid og dermed har parfymørene tapt mye av sin kunstneriske frihet. Nå gjelder det å lage ting som man vet selger. Det vil si, å lage noe som allerede finnes og funker.
Tittelen fikk en uventet tone, men det var det første som falt meg inn når jeg tenker på hvordan den siste tiden har vært.
Nå er vi ferdig med venteperioden, og vi marsjerer med stamina og selvsikkerhet mot en ny sommer. Mai er en fantastisk måned sånn sett. Ikke bare har alt våknet til liv, nå skal livet leves! Blader skal ut, knopper dannes, tulipaner i blomst. Det er godt å se at naturen ikke nøler lenger.
Hei igjen! Nå har det skjedd en del siden sist! I hagen så klart. For det er der jeg befinner meg 80% av tiden jeg har til overs. Jeg har endelig klart å få på plass det viktigste prosjektet i hagen for i år: nemlig å få opp drivhus til varme grønnsaksvekster som tomat , paprika, agurk etc. (Dette skal bli et ordentlig tomat-år!) Jeg startet med hageavfall i bånn av plantekassene. Så la jeg lag med løv og bokashi og dekket til med en del papir for å hindre uvedkommende gjester. Så ble det lagt kugjødsel og organisk produsert plantejord på toppen, den beste jeg fikk tak i på Obs! Bygg. Forventningene er mildt sagt skyhøye!
Til slutt monterte jeg drivhusene som jeg fant til en grei pris. Egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne ha betalt litt mer og at kvaliteten på plastduken var hakket bedre. Jeg ser at den holder på å revne i sømmene ved glidelåsen allerede. Men jeg håper at jeg i det minste skal klare å reparere de hvis noe skulle skje.
Hagemøblene er for øyeblikket kun brukt til kaffepauser, de dagene jeg jobber i hagen. Det er litt rart for meg å bare slappe av der, for jeg har liksom blitt så vant til at jeg hele tiden har noe å gjøre når jeg er ute. Men til sommeren ser jeg for meg at jeg kan sitte der med en god bok og beundre blomstrene. Snart skal georginer, sinnia (har fått helt sinnia-dilla i år) , kosmos, blodbeger etc ut i blomsterbedene. Og forhåpentligvis får jeg til en tur til Hesleberg gartneri i år også. Mer om det snart!
Her er min kjære Tartan georgine, den vakreste av alle georginene jeg hadde i hagen i fjor. Nå er det ingenting igjen av den. Jeg fant kun en liten, halvveis brukbar knoll etter vinteren, men den var så liten og jeg skjønte fort at den ikke ville hente seg inn. Utrolig hvor fort disse knollene går fra å være saftige og store, til å bare svinne hen. Jeg skjønner jo nå at jeg må være ekstra påpasselig med hvordan jeg behandler knollen etter at jeg har tatt den ut av bakken. Det blir ingen slurving med det neste gang. Og til høsten jeg finne en bedre måte å oppbevare georginene på loftet vårt.
Ellers går det jo bra i stugu, men alt av prosjekter og ideer går tregere enn vanlig for det er en kald vår, tross alt. Jeg føler at jeg egentlig bare at denne våren har vært en utrolig lang venteperiode. Derav har det vært litt få innlegg her i det siste. Men jeg er fortsatt like ivrig til å forestille meg og planlegge fremtidens hage! Så det kommer mer. Ellers håper jeg at du har det bra!
Denne uka har jeg oppdaget og hørt på den myke og søte stemmen til Adrianne Lenker. Indiana har blitt en ny favorittsang, og jeg prøver å komme på sist gang jeg hørte på en indie sang på repeat så mye som har hørt på denne og det må være mange år siden. Anything er også en sang jeg kan høre om og om igjen. Dessuten er albumcoveret til albumet songs er så vakkert. Og det har faktisk bestemoren til Adrianne Lenker malt!
